Det finnes en rekke lover, forskrifter og nasjonale retningslinjer som regulerer og legger føringer for kommunens tjenestetilbud for barn og unge.
Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.
Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Den stadfester at barn har menneskerettigheter og krav på spesiell beskyttelse. Barnekonvensjonen ble en del av norsk lov i 2003, og regjeringen og Stortinget plikter å følge opp denne. Barnekonvensjonen er også kalt barnas egen grunnlov.
Lover
Det finnes flere lover som regulerer arbeidet med samhandling rundt utsatte barn og unge.
Barneloven er en lov om barn og foreldre, blant annet om hvem som regnes som foreldrene til et barn.
Helse og omsorgstjenestelovens formål å gi sikre gode tjenester til kommunens innbyggere. I tillegg til å pålegge kommunene å tilby bestemte tjenester, stiller loven krav om blant annet tjenestenes forsvarlighet og kvalitet, undervisning av helsepersonell og plikt til å samarbeide med regionale helseforetak.
Forvaltningsloven inneholder blant annet bestemmelser om saksbehandling og saksbehandlingstid, om forvaltningens veiledningsplikt, om møter, om forvaltningens plikt til å skrive ned opplysninger og om å bruke fullmektig eller advokat. Forvaltningsloven har bestemmelser om taushetsplikt og hvordan saker skal forberedes når forvaltningen skal treffe enkeltvedtak eller vedta forskrifter.
Folkehelselovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Pasient- og brukerrettighetsloven formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.
Helsepersonelloven formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Den beskriver blant annet helsepersonells meldeplikt, uten hinder av taushetsplikten, når det er grunn til bekymring for barnet.
Barnevernloven har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt at barn og unge skal sikres trygge oppvekstsvilkår. Barnevernloven inneholder blant annet regler om hjelpetiltak i hjemmet, omsorgsovertakelse, samværsrett, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle barnevernfaglige vurderinger og avgjørelser. Alle avgjørelsene som tas om barnet skal være til barnets beste. Loven fordeler ansvar for barnevern mellom staten og kommunen.
Personopplysningslovens formål er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.
Sosialtjenesteloven skal blant annet bidra at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Forskrifter
En forskrift er en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov.
Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Veiledere og nasjonale retningslinjer
Veiledere omtaler og beskriver et fagområde på et generelt og overordet nivå, mer generelt enn en retningslinje. En veileder kan inneholde en eller flere retningslinjer for håndtering av spesifikk problematikk innen et fagområde.
Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten
Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier
Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge
Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator